Svinøya ligger ute i havet, bare 12 km fra Stadt, som regnes for et av Norges mest værharde havstykke. Fyret ble første gang tent 1. september 1905, og var bemannet i nøyaktig 100 år. Utilgjengeligheten gjør at landing selv i godt vær kan være vanskelig, og førte til at bemanningen kunne være avskåret i flere uker. Fyret ble til å begynne med betjent av tre mann. Fyrvokteren, en assistent og en reserveassistent. I 1952 ble stasjonen gjort om til tørnstasjon, og betjeningen ble økt til 4, slik at en av betjeningen kunne ha regelmessig fritørn for å besøke sine familier i land. Svinøy fyr ble bemannet av tyskerne under krigen og ble bombet av allierte fly. Den dag i dag kan du flere plasser se kulehull etter angrepene.
1. september 2005 ble fyret avbemannet og fyr og værvarsling ble automatisert. Hovedhuset har blitt oppgradert med blant annet dusj og toalett, men eller står husene og tårnet som det ble bygd i 1905. Til tross for sin ekstreme beliggenhet og at øya bare er 900 meter lang og 300 bred er det et utrolig mangfold både når det gjelder flora, bergarter, fugleliv, vær og vind. Der er blant annet funnet 44 arter av høgere planter og det er registrert 16 forskjellige hekkende fuglearter.
Om desemberorkanen i 1979, skrev Elias Nilsen i et brev til Meterelogisk institutt at "det skulle vært kjekt å få antydet maksimal vindstyrke i vindrossene, da registratoren gikk i butt og kunne ikke komme høyere. Selv har jeg vel 30 års tjeneste på værutsatte fyrstasjoner, men dette er nok det kraftigste jeg har sett av sjørokk og sjøfokk". Fyrmester Robert Pareliussen kunne også fortelle at når vinden var på det verste, så ristet hele øya. En gang ristet det så mye at senga flyttet seg.