I tinderanglernes bakgård

Reisebrev fra Sunnmøre

Å reise er blitt en luksus, og mulige reisemål er plutselig begrenset til de nære strøk. I lang tid nå har en bok i godstolen vært det nærmeste vi kommer eventyr.

Søkende etter opplevelser gjennom bøker av verdenskjente eventyrere, oppdaget vi at det er i vårt eget land vi kan finne de beste opplevelsene, sommer som vinter, og etter å ha lest William Cecil Slingsbys beskrivelse av utsikten fra Slogen, et av fjellene her oppe, som «one of the proudest in Europe» tenker vi at det er tid for å oppdage Sunnmøre. 

Vi flyr inn over trange fjordarmer og snødekte fjelltopper, klar for en aktiv uke med tettpakket program for å få oppleve mest mulig av denne landsdelen som vi har tilgode å bli kjent med vinterstid.

Sjøen har skumtopper, og vi kjenner vinden ta tak i flykroppen, men piloten er tydeligvis vant til slike forhold og setter oss pent ned på flystripen. Vi takker våre nye venner i 62°NORD for å ha tipset oss om å ta med godt vintertøy, for det får vi bruk for allerede når vi går ned flytrappen. Den korte turen til Ålesund er med hotellets egen bil og sjåfør, en sjåfør som villig forteller om naturen, været, stedet, tunnelene som vi skal kjøre under på vei mot sentrum, under havet – faktisk 150 meter under havet – de som gjorde flyplassen landfast, etter at man i nesten 30 år, fra den åpnet i 1958, var avhengig av ferge for å komme dit.

Vi skal bo på Hotel Brosundet, midt i sentrum av byen. Et sjarmerende hotell, ved kanalen som smyger seg gjennom byen, hvor man, skal vi senere finne ut, alltid kan finne seg en stille krok for å nyte utsikten eller fordype seg i en god bok. Akkurat nå har vi knapt tid til å sjekke inn på rommene før vi vil ut å utforske bygatene mens det enda er en smule dagslys å spore. Vi kler oss godt, og vandrer langs de brosteinsbelagte gatene rundt hotellet sammen med vår lokale guide Sissel som kan fortelle oss fengslende historier om en fiskeby, om en forferdelig brann, og en gjenoppbygning av byen som skulle sette preg på den for all framtid. Den dag i dag er Art Nouveau, eller Jugendstil, dominerende i bybildet, da dette var arkitekturen som var gjeldende i tidsepoken, fra brannen i 1904 og de neste fem år.

Timer med frisk luft og kultur gjør at vi trenger noe å varme oss på, og Butikken – hotellets lille landhandel – er stedet for en varm kakao og noe å bite i mens vi venter på middag. Da vi sliten etter en lang reise forventer å ville trekke oss tilbake tidlig til hver våre rom, blir det middag på den berømte Apotekergata No. 5 – som deler adresse med hotellet, med vinduer tett på kanalen. Stig inviterer oss med på smaksmeny både av mat og vin, hvor vi følger villig med. Sesongens og regionens råvarer står i fokus når vi beveger oss fra den ene retten til den andre, en kulinarisk reise av de sjeldne, der torsken har hovedrollen siden vi er her midt i torskefisket – Borgundfjordfisket. Gode samtaler i lun atmosfære med utsikt mot vann. Vann som ser ut til å omgi alle kanter av denne lille perlen av en by, på kysten av det langstrakte landet vårt, hvor fisken fanges et steinkast, bokstavelig talt, fra sentrum og serveres samme dag.

Etter en god natt søvn i godt sengetøy og en akkurat passe myk seng – for la oss være ærlige, uansett hvor fantastisk hotellrommet er, så er det dette som er oppskriften på en god natts søvn – er vi klar for nye opplevelser. Vi skal utover mot havet igjen, der vi landet i går, til en av øyene som omgir byen. Godøy har et sjarmerende lite fiskevær med et “verdensberømt” fyr som vi må sjekke ut, og stranden nedenfor er det lokale surfemekka. Fjellet som ruver bratt i bakgrunnen er vår utfordring for dagen og med godt mot tar vi fatt på den bratte stien som fører oss opp mot stadig nye utsyn. Selv om det er vinter så er det mildt her ut mot havet, og den friske sjøluften tar oss til nye høyder.

Halvveis oppe deler gruppen seg i to, vi har kommet til en liten innsjø midt oppe på fjellet, og de som har fått nok klatring tenner opp bål og nyter lunsjen med utsikt mot storhavet. Vi andre vandrer videre langs eggen mot Storhornet. En luftig tur som belønner oss med en fantastisk utsikt på toppen – vi tar synet inn, før vi beveger oss nedover igjen mot de andre som i mellomtiden både har laget kaffe og gjort klar medbrakt lunsj. Intet skjerper appetitten som ren fjelluft og vi sender en takknemlig tanke til våre venner på hotellet som omtenksomt har pakket både sandwich, frukt, deilige croissanter, og en bit sjokolade til avslutning.

Med ny energi tar vi fatt på turen ned den bratte ura, og vel nede på flatmark er det godt å sette seg i bilen tilbake til hotellet. En varm dusj, en strekk på senga – jeg tror jeg var borte et øyeblikk i en drøm av hvite fjelltopper og asurblå fjorder. I morgen er det snø på programmet, siden vi er i en del av landet der kysten er mild, men du skal ikke lange kjøreturen innover i fjorden før det er puddersnø på toppene, som du ofte kan nyte i ensomhet om du ønsker det.

Helter må ha mat. Vi skal til Skotholmen, en øy ute i havgapet, og blir hentet ved hotellets egen kai hvor vi blir tatt med ut i bølger og vær. Klarvær og sol fra tidligere på dagen har brått snudd om til rufsete såkalt Sunnmørsvær. Regn og sludd pisker mot rutene på båten, der vi sitter varmt og godt inne i salongen. Vel fremme blir vi ledet inn i restauranten – solide materialer som betong og tømmer gir en lun atmosfære og en kontrast til været som viser seg fra sin verste, eller beste, side utenfor de store vinduene. Fra lokale får vi vite at regionen er kjent for å ha fire årstider på en dag, så dette er ikke ukjent for de, men heller normalen store deler av året. Chef Magnus med sitt team venter oss med dagens fangst fra havet, tilberedt med kjærlighet og oppfinnsomhet.

Etter noen timer er vi mettet, på både mat og opplevelser, og gjør oss klar for båtturen tilbake, og med de fire daglige årstider i bakhodet, konstaterer vi at havet er stilnet, månen lyser fra klar himmel, og skitur i morgen ser ut som kan bli en god opplevelse. Hotel Brosundets varme atmosfære lyser mot oss der vi lander på bryggen ved hotellet. Inne i varmen igjen setter vi oss ved den gigantiske peisen som preger lobbyen, og straks blir vi møtt av en smilende ung mann som lurer på hva han kan servere. Vi lar oss ikke be to ganger, og over et lite glass planlegger vi morgendagens eventyr, og deler minner fra dagens, før vi i en og en, faller fra, og trekker oss tilbake til de komfortable rommene. Jeg kryper under dynen og lukker øynene – “a place to dream” – et sted for drømmer, og det er det virkelig, både hotellet og byen – et sted for drømmer.

Jeg våkner til måkeskrik. Utenfor vinduet kan jeg skimte blå himmel og jeg føler solstrålene som trenger gjennom en liten sprekke i gardinen og faller over ansiktet mitt. Jeg trekker gardinen vekk og ser kanalen under meg som smyger seg langs hotellveggen. En gruppe kajakkpadlere er på vei forbi, mellom fiskebåter som har kommet inn med sin fangst for levering til restauranter og for salg fra kaien. Folk som spaserer langs kanalen på vei til jobb og skole, eller bare for å nyte den friske morgenluften. Jeg våkner, vi har planer; mat, kaffe, pakke. Forventningsfulle samtaler utspiller seg mens vi, med skiklær på, blir skysset til fjells – uten bagasje, for den er allerede på vei til Storfjord Hotel, som skal være vårt hjem de neste par dager.

Strandafjellet ligger i en fjordarm, høyeste toppen er Roaldshorn, 1230 moh., hvor man kan stå på ski fra fjell til fjord på en god dag. Det årlige Alperittet går her – hvor de lager skitraséer i sentrum av Stranda for å bokstavelig talt kunne stå på ski fra toppen av fjellet og ned til havnivået ved fjordlandsbyen. Det er landets beste frikjøringsområde, her er noe for enhver smak og for ethvert nivå. Sju heiser, 18 nedfarter, 25 kilometer preparerte løyper for de som foretrekker langrenn. Kombinasjonen av masse nedbør kvelden i forveien, og klarvær i dag, har skapt drømmeforhold for vårt skieventyr. Heisen tar oss raskt opp til første trasé, og nypreparerte løyper, som vi har helt for oss selv, tar oss videre til neste heis, hvor vi kommer oss enda lenger oppover. Vi hopper av heisen og snur oss rundt, og synet som møter oss her kan nesten ikke beskrives. Snødekte topper så langt øyet kan se, de fleste over 1000 meter, og fjorden langt der nede, der alle fjellene møtes, som strekker seg innover i landet. Vi suser ned over fjellsidene, igjen, og igjen, og igjen. Nå forstår vi hvorfor stedet er kåret som landets beste for frikjøring, og vi forstår også historien om hvorfor en av Burton Snowboard sine topptestere kommer hit for å kjøre – om enn ikke beste i verden, så er det beste i verden hvor du har hele fjellet for deg selv.

Etter en lang dag i bakken gjør det godt å bli møtt med bobler i glass og utendørs jacuzzi, hvor stive muskler kan mykes opp og kroppen kan restituere. Vi ser solen gå ned i vest før vi trekker mot badstu, dusj, og videre mot peiskroken mens vi venter på middagen som vi allerede kan kjenne duften fra smyge seg inn i stuen. Jeg sier stuen, for det er virkelig det det er – som et privat hjem, bygget på tradisjonelt vis med tømmer og stein, på en fjellknaus med utsikt mot fjord og fjell. Storfjord Hotel, hvor interiøret oser av tradisjon og de laftede tømmerveggene skaper rom for dempede samtaler foran peisilden eller skuende utover fjorden. Den historiske interessen blir pirret der vi vandrer gjennom stuene og korridorene, fylt av antikviteter, bruksgjenstander fra en svunnen tid, malerier og bøker; alt litt nasjonalromantisk og forsterkende av stemningen som arkitekturen og naturen rundt her gir oss. Jeg er kommet hjem.

Med Storfjord som utgangspunkt blir vi tatt med på kajakk nede ved fjorden, tett på hotellet. En tur til hotellets lavvo hvor vi spiser lunsj rundt bålet og får høre gode historier, fortalt med innlevelse, av vår lokale guide og venn av hotellet, Anniken. Anniken som vi raskt lærte å sette pris på, med sitt øye for detaljer og de små gester som løfter øyeblikkene og gir oss minneverdige stunder sammen, detaljer man ser tilbake på og husker for ettertiden.

Høydepunktet er kanskje nest siste dagen. Det er klarvær igjen, og vi skal på helikopter sightseeing over fjell, fjord og by. Med egen helikopterlandingsplass er hotellet i særklasse, vi spaserer ned stien – etter en god frokost foran knitrende peisild – for å stige inn i helikopteret. For mange av oss er det første gang i helikopter, og vi hviner av lykke der det bærer det av sted – innover fjorden – med fjelltopper på alle kanter. 

Vi flyr over fjellene, roper ut når vi ser skiløypene vi kjørte ned for bare noen dager siden, beveger oss mot sentrum av Ålesund, før vi tar en sving utom Alnes, fjellet, fyrtårnet – alt vi har opplevd fra et annet perspektiv. Vi lander pent tilbake hvor vi kom fra, og ettermiddagen skal nytes i hotellets sjarmerende stuer, med god mat og god drikke, og ikke minst godt selskap.

Eventyr er alltid fantastisk, men eventyr som dette – med gode venner – er unikt.

Sunnmøre, vi kommer tilbake!

Kontakt oss

Opplev Ålesund & Sunnmøre

Ønsker du en skreddersydd opplevelse med våre hoteller og aktiviteter hører vi gjerne fra deg.