Vi skal bo på Hotel Brosundet, midt i sentrum av byen. Et sjarmerende hotell, ved kanalen som smyger seg gjennom byen, hvor man, skal vi senere finne ut, alltid kan finne seg en stille krok for å nyte utsikten eller fordype seg i en god bok. Akkurat nå har vi knapt tid til å sjekke inn på rommene før vi vil ut å utforske bygatene mens det enda er en smule dagslys å spore. Vi kler oss godt, og vandrer langs de brosteinsbelagte gatene rundt hotellet sammen med vår lokale guide Sissel som kan fortelle oss fengslende historier om en fiskeby, om en forferdelig brann, og en gjenoppbygning av byen som skulle sette preg på den for all framtid. Den dag i dag er Art Nouveau, eller Jugendstil, dominerende i bybildet, da dette var arkitekturen som var gjeldende i tidsepoken, fra brannen i 1904 og de neste fem år.

Timer med frisk luft og kultur gjør at vi trenger noe å varme oss på, og Butikken – hotellets lille landhandel – er stedet for en varm kakao og noe å bite i mens vi venter på middag. Da vi sliten etter en lang reise forventer å ville trekke oss tilbake tidlig til hver våre rom, blir det middag på den berømte Apotekergata No. 5 – som deler adresse med hotellet, med vinduer tett på kanalen. Stig inviterer oss med på smaksmeny både av mat og vin, hvor vi følger villig med. Sesongens og regionens råvarer står i fokus når vi beveger oss fra den ene retten til den andre, en kulinarisk reise av de sjeldne, der torsken har hovedrollen siden vi er her midt i torskefisket – Borgundfjordfisket. Gode samtaler i lun atmosfære med utsikt mot vann. Vann som ser ut til å omgi alle kanter av denne lille perlen av en by, på kysten av det langstrakte landet vårt, hvor fisken fanges et steinkast, bokstavelig talt, fra sentrum og serveres samme dag.

Halvveis oppe deler gruppen seg i to, vi har kommet til en liten innsjø midt oppe på fjellet, og de som har fått nok klatring tenner opp bål og nyter lunsjen med utsikt mot storhavet. Vi andre vandrer videre langs eggen mot Storhornet. En luftig tur som belønner oss med en fantastisk utsikt på toppen – vi tar synet inn, før vi beveger oss nedover igjen mot de andre som i mellomtiden både har laget kaffe og gjort klar medbrakt lunsj. Intet skjerper appetitten som ren fjelluft og vi sender en takknemlig tanke til våre venner på hotellet som omtenksomt har pakket både sandwich, frukt, deilige croissanter, og en bit sjokolade til avslutning.

Med ny energi tar vi fatt på turen ned den bratte ura, og vel nede på flatmark er det godt å sette seg i bilen tilbake til hotellet. En varm dusj, en strekk på senga – jeg tror jeg var borte et øyeblikk i en drøm av hvite fjelltopper og asurblå fjorder. I morgen er det snø på programmet, siden vi er i en del av landet der kysten er mild, men du skal ikke lange kjøreturen innover i fjorden før det er puddersnø på toppene, som du ofte kan nyte i ensomhet om du ønsker det.

Etter noen timer er vi mettet, på både mat og opplevelser, og gjør oss klar for båtturen tilbake, og med de fire daglige årstider i bakhodet, konstaterer vi at havet er stilnet, månen lyser fra klar himmel, og skitur i morgen ser ut som kan bli en god opplevelse. Hotel Brosundets varme atmosfære lyser mot oss der vi lander på bryggen ved hotellet. Inne i varmen igjen setter vi oss ved den gigantiske peisen som preger lobbyen, og straks blir vi møtt av en smilende ung mann som lurer på hva han kan servere. Vi lar oss ikke be to ganger, og over et lite glass planlegger vi morgendagens eventyr, og deler minner fra dagens, før vi i en og en, faller fra, og trekker oss tilbake til de komfortable rommene. Jeg kryper under dynen og lukker øynene – “a place to dream” – et sted for drømmer, og det er det virkelig, både hotellet og byen – et sted for drømmer.

Strandafjellet ligger i en fjordarm, høyeste toppen er Roaldshorn, 1230 moh., hvor man kan stå på ski fra fjell til fjord på en god dag. Det årlige Alperittet går her – hvor de lager skitraséer i sentrum av Stranda for å bokstavelig talt kunne stå på ski fra toppen av fjellet og ned til havnivået ved fjordlandsbyen. Det er landets beste frikjøringsområde, her er noe for enhver smak og for ethvert nivå. Sju heiser, 18 nedfarter, 25 kilometer preparerte løyper for de som foretrekker langrenn. Kombinasjonen av masse nedbør kvelden i forveien, og klarvær i dag, har skapt drømmeforhold for vårt skieventyr. Heisen tar oss raskt opp til første trasé, og nypreparerte løyper, som vi har helt for oss selv, tar oss videre til neste heis, hvor vi kommer oss enda lenger oppover. Vi hopper av heisen og snur oss rundt, og synet som møter oss her kan nesten ikke beskrives. Snødekte topper så langt øyet kan se, de fleste over 1000 meter, og fjorden langt der nede, der alle fjellene møtes, som strekker seg innover i landet. Vi suser ned over fjellsidene, igjen, og igjen, og igjen. Nå forstår vi hvorfor stedet er kåret som landets beste for frikjøring, og vi forstår også historien om hvorfor en av Burton Snowboard sine topptestere kommer hit for å kjøre – om enn ikke beste i verden, så er det beste i verden hvor du har hele fjellet for deg selv.

Etter en lang dag i bakken gjør det godt å bli møtt med bobler i glass og utendørs jacuzzi, hvor stive muskler kan mykes opp og kroppen kan restituere. Vi ser solen gå ned i vest før vi trekker mot badstu, dusj, og videre mot peiskroken mens vi venter på middagen som vi allerede kan kjenne duften fra smyge seg inn i stuen. Jeg sier stuen, for det er virkelig det det er – som et privat hjem, bygget på tradisjonelt vis med tømmer og stein, på en fjellknaus med utsikt mot fjord og fjell. Storfjord Hotel, hvor interiøret oser av tradisjon og de laftede tømmerveggene skaper rom for dempede samtaler foran peisilden eller skuende utover fjorden. Den historiske interessen blir pirret der vi vandrer gjennom stuene og korridorene, fylt av antikviteter, bruksgjenstander fra en svunnen tid, malerier og bøker; alt litt nasjonalromantisk og forsterkende av stemningen som arkitekturen og naturen rundt her gir oss. Jeg er kommet hjem.

Høydepunktet er kanskje nest siste dagen. Det er klarvær igjen, og vi skal på helikopter sightseeing over fjell, fjord og by. Med egen helikopterlandingsplass er hotellet i særklasse, vi spaserer ned stien – etter en god frokost foran knitrende peisild – for å stige inn i helikopteret. For mange av oss er det første gang i helikopter, og vi hviner av lykke der det bærer det av sted – innover fjorden – med fjelltopper på alle kanter.